Bitt, Daglig leder fra 2018—2022

«Jeg synes det er kjempespennende å være med på en nasjonal vekst som Fontenehuset Oslo sentrum er en del av nå»

Hvorfor trenger vi Fontenehus?

Vi trenger et sted som ser det hele mennesket. Jeg synes det er viktig fordi det er mangel på det i samfunnet generelt. Jeg har jobba mange år i akuttpsykiatrien og jeg tror ingen av dem jeg har jobbet har intensjon om ikke å se det hele mennesket eller hjelpe, men spesialisthelsetjenesten og behandling innen psykisk helse er bygget opp slik at man blir stykket opp. Systemene gjør at man ikke prater med hverandre og det er for mange ledd. Fontenehuset ser hele mennesket fordi vi er med på skape relasjoner, har troen på folk og at alle aspekter av livet er viktig for folk. På den måten støtter vi mennesker, vi får bedre resultater, rehabiliterer personer som samfunnet og NAV kanskje har gitt opp, fordi vi ser hele mennesket.

Hvorfor vil du jobbe på Fontenehuset?

Faglig har jeg en tanke og visjon om at jeg har lyst til å gjøre en forskjell som gjør en forskjell. Når jeg blir 67 år gammel og er pensjonert har jeg lyst til å tenke at jeg har vært med og bidratt innen psykisk helse, som jeg jo brenner for og har jobba med i mange år. Grunnen til at jeg takka ja til stillingen var absolutt den muligheten jeg så om at jeg kunne være med og gjøre en forskjell. Også tror jeg det handler om at det er en interessant modell, det er en interessant måte å jobbe på, det fokuset Fontenehuset har med å se det hele mennesket har vært viktig både faglig og personlig for meg. Så det var en god match der.

Er det en situasjon, et møte eller et øyeblikk som har gjort spesielt inntrykk på deg i din hverdag på Fontenehuset?

Det er så mange! Jeg synes det er vanskelig å trekke fram én situasjon eller ett øyeblikk. Jeg husker jo veldig godt at da jeg starta ble jeg veldig imponert over hvordan ting fløyt, hvor mye kompetanse og erfaring det er på huset, hvor mye jeg kan lære av folk her. Det synes jeg var skikkelig gøy. Det har vært veldig mange fine øyeblikk siden jeg starta, folk som har starta i studier, tatt eksamener, fått jobb, og det er absolutt store øyeblikk. Og akkurat dette med Verdenskonferansen sitter nok godt i, da vi i fjor arrangerte konferanse for alle fontenehus i verden. Og det fineste øyeblikket under hele verdenskonferansen var faktisk da jeg underveis i konferansen kom tilbake til huset da vi skulle ha omvisning for deltakerne. Da vi kom hit ble jeg så imponert over hvordan vi hadde organisert det, hvordan huset så ut, vi var så proffe. Og da kjente jeg skikkelig på ah, jeg er skikkelig stolt! Stolt over det vi får til!

Hvordan tror du Fontenehuset Oslo sentrum har utviklet seg i løpet av de neste 20 årene?

Da skal vi få til mye! Jeg synes det er kjempespennende å være med på en nasjonal vekst som Fontenehuset Oslo sentrum er en del av nå. Vi vokser, vi får så mye mer anerkjennelse nasjonalt, PR, og er politisk satt på kartet. Det jeg tenker er viktig er at vi hele tiden utfordrer oss selv og tenker nytt, er kreative og følger med i tiden. At vi lytter til stemmene både fra styret, medlemmer og medarbeidere. At vi sammen har et felles mål. Det er bare da vi klarer å utvikle oss og bli det beste, for alle stemmer må høres. Også tror jeg det ligger så mye potensial her på huset, det er bare kreativiteten setter grenser. Jeg tror det viktigste de neste 20 årene er å være uredde. Vi må feile. Kun da vi kan bli bedre.

Gratulerer, du er helseminister for en dag! Hva er din kampsak for psykisk helse?

Min kampsak er å finne et system og en måte der oppfølgingen av mennesker med psykiske helseutfordring skjer innenfor ett hus eller med ett team som følger deg opp. Det går tilbake til det jeg har mest tro på, at vi kun gir den beste behandling om den er enhetlig. Jeg vet at altfor mange folk faller mellom to stoler i systemet vårt. De klarer ikke bli plukket opp av systemet, og systemet vårt er for sårbart til å kunne gi god nok helhetlig oppfølging. Så jeg ville etablert et system der det er slik at om man har mistanke om diagnose eller at man sliter psykisk, så får man støtte og oppfølging rundt alle aspekter av livet. Når man får utfordringer eller blir syk i livet handler det ikke bare om den sykdommen eller den diagnosen eller de symptomene man kanskje har, for mennesket er komplekst, og vi er en del av et system. Det som skjer med oss påvirker også familier, venner, kjæreste, skolegangen, mat, bolig, trening. Alt av sånne type ting. Jeg har troa på at hvis vi får det opp og gå vil det gi best oppfølging og behandling av folk med psykisk sykdom.