Kamzy Gunaratnam, varaordfører i Oslo fra 2015—2021

«Det er derfor jeg elsker Fontenehuset!»

Hvor kommer ditt store engasjement for psykisk helse fra? Hva er det som driver ditt engasjement?

Man er jo seg selv nærmest. Jeg tror jeg i voksen alder er blitt mer og mer obs på hvor godt alle kan ha av å snakke høyt om sin egen psykiske helse. Du er vokst opp i et system med «bare bli sterkest, bare virk tøffest, fake it til you make it». Og så blir du voksen og skjønner at egentlig er det beste for alle at du tør å snakke høyt, også når du har det kjipt. Uansett om det fortsatt er tabubelagt. Det gjør at du får det bedre og du skaper et rausere rom for andre.

Etter 22. juli, eller da jeg hadde spiseforstyrrelser for to år siden, er jeg veldig glad for at jeg ikke tenkte “nei, dette håndterer jeg selv, jeg skal ikke oppsøke psykolog, for ingen skal få vite om det”. I stedet ble det heller at «i dag er det en tøff dag.». Og at det var greit. Så ja, personlige erfaringer har hatt veldig mye å si for mitt engasjement.

Hvilken betydning tror du Fontenehuset har for hverdagen til mennesker med psykisk sykdom?

Å, jeg trenger ikke å tro. Jeg vet! Jeg er opptatt av tall. Jeg er opptatt av hvordan ting går, hva som kommer ut i den andre enden. Jeg blir veldig glad av å møte folk, både på deres fontenehus og det på Tøyen, hvor folk sier de har fått det bedre. «Jeg kommer meg opp om morgenen, jeg har fått en bedre døgnrytme, jeg har lyst til å komme ut i jobb». Alle de tingene er veldig hyggelige historiefortellinger. Men jeg liker det kombinert med at det er tall. Det er derfor jeg elsker Fontenehuset! For også i tall har Fontenehuset vist at det er et viktig verktøy. At man kan komme til et sted hvor man kan være seg selv og gradvis komme dit at man kan komme ut i jobb eller utdanning.

Jeg tror også noe av koden til Fontenehuset er at det ikke er noe ovenfra-og-ned-holdning. Det er ingen som kommer og sier «hei, jeg vet dette så veldig mye bedre enn deg». Det er mer sånn «hei, hvordan går det? Hva skal du gjøre i dag? Ok, la oss se på tavlen, hva skjer i dag, skal vi planlegge sammen?» Ja, likeverdighet er et nøkkelord. Å se hele mennesket, det er jo deres mantra. Men det jeg ser utenifra når jeg er på besøk, er at selvfølgelig er det noen som er sjefer der, men det er ingen som behandler deg som om du er under dem. Det er sånn samfunnet skal være. Hvor mye pengerikdom, status og whatever du har i bagasjen, det er ikke det som skal være greia. Så å se hele mennesket, og likeverdighet.

Kan du beskrive Fontenehuset med tre ord?

Helhet, likeverdighet og respekt.