Torbjørn Sollien - Ergoterapeut ved allmennpsykiatrisk døgnenhet på Vinderen
«Det er så mange ting som blir vanskelig når en ikke ser folk og ikke gjør noen ting. Men på Fontenehuset er det et bredt repertoar i ting man kan engasjere seg i.»
Hvordan fikk du vite om Fontenehuset Oslo sentrum?
Jeg husker ikke helt når jeg fikk høre om Fontenehuset første gang, men det er veldig mange år siden. Siden da har jeg tatt med mange pasienter fra oss ned til dere, og jeg tipper jeg har vært innom dere 30-40 ganger. Vi tilbyr alltid at noen herfra er med på omvisning, og de aller fleste takker ja til det. Det kan være sårbart å komme til et nytt sted helt alene, så jeg tror det er viktig å ha noen man kjenner litt som man kan lene seg til.
Hvorfor tar du med personer på omvisning til Fontenehuset?
Det er fordi jeg opplever at det er et bra sted for mange. Det å ha et sted å gå til og en struktur på dagen dekker viktige behov. I det hele tatt det å treffe folk, i motsetning til å isolere seg hjemme, føle seg annerledes og unyttig. Det er så mange ting som blir vanskelig når en ikke ser folk og ikke gjør noen ting. Men på Fontenehuset er det et bredt repertoar av ting man kan engasjere seg i. Alt fra matlaging og vaktmesteroppgaver til kreativt arbeid med husavis. Det går an å bryne seg på mange ting, samtidig som man kan ta det med ro om man ikke orker så mye akkurat den dagen. Det er greit å komme selv om man har en dårlig dag - alternativet trenger ikke være å ligge under dyna. I tillegg er det så mye sosialt som skjer på huset, med aktiviteter på kvelder, i helger og alle høytidsdager. Det er så åpent og inkluderende!
Opplever du at de du har fulgt til huset opplever at de har en bedre hverdag?
Ja, det er litt avhengig om de klarer å bruke huset etterpå. Ikke alle klarer å «komme over kneika» med å bruke huset selv om de har hatt med følge på omvisningen. Men det er flere jeg har møtt igjen når jeg er innom huset, som hilser og er veldig glad for at de ble satt i kontakt med Fontenehuset.
Gratulerer, du er helseminister for en dag! Hva er din kampsak for psykisk helse?
Det er et morsomt spørsmål! Jeg tenker det er behov for å øke både lavterskeltilbud og slike tilbud vi har her med døgnplasser. Jeg opplever at det er mangel på begge deler, og det er reduksjon i antall døgnplasser i Oslo og i landet generelt. Det burde vært flere muligheter for å søke seg til døgnopphold, hvor en kan velge å ta imot behandling. På den måten trenger det ikke bare bli brannslukking og krisehåndtering, men man kan jobbe mer strukturert og målrettet.
En annen ting jeg har blitt opptatt av, og som jeg ville tatt med inn i min ene dag som helseminister, er hvordan litteratur kan være en inngang til å snakke om livet og viktige ting. Det er blant annet en metode som heter Shared Reading, hvor man møtes i grupper og får utdelt en tekst. Teksten leses høyt, og den enkelte velger om en bare lytter eller følger med på arket. Deltagerne inviteres så til å snakke om det de blir opptatt av eller undrer seg om, og det blir ofte veldig fine samtaler. Man kan engasjere seg så mye eller lite man vil, og det er ikke noe annet mål enn å oppleve noe sammen. Jeg tenker flere sånne ting der en opplever noe sammen, enten det da er litteratur, musikk eller andre ting som bidrar til felleskap, det er helsefremmende, og sånt vil jeg ha mer av.