Nunne Høegh, æresmedlem og mangeårig styrerepresentant ved Fontenehuset Oslo sentrum

Nunne lot seg inspirere av hvordan fontenehus ble driftet i USA, og var også på studietur der for å lære. «Jeg ble hekta», som hun sier selv.

Nunne Høegh var, sammen med flere andre, sentral i etableringen av Fontenehuset Oslo sentrum. Hun ble spurt av Svein Jacobsen og Helge Nome, initiativtakerne til Fontenehuset Oslo sentrum, om hun ville bidra inn i etableringen. Nunne sier hun visste om fontenehusbevegelsen fra datteren Anette Goelet, som ble engasjert i denne i USA. Datteren har blant annet vært med å bygge opp nye hus i USA, og har sittet i styret til Clubhouse International. Nunne lot seg inspirere av hvordan fontenehus ble driftet i USA, og var også på studietur der for å lære. «Jeg ble hekta», som hun sier selv. Hun satt i styret vårt, og var med helt fra starten. «Vi prøvde få med bra folk på laget, og var heldige med det. Vi ansatte Ewa som daglig leder, og derfra gikk det slag i slag». Hun sier videre at det er morsomt for dem som var med helt fra starten å følge med på hvordan både vårt og andre hus har utviklet seg, og hvor mange fontenehus som har kommet.

Nunne sier at noe av det viktigste med Fontenehuset er at medlemmene skal få anledning til å jobbe, og det er det forbausende mange som vil. «Og det store med Fontenehuset er at det viser at det bor så mye i folk. Man kan ha hatt mange slag og vanskelige ting i livet, men alle mennesker har noe å bidra med», sier hun.  

På spørsmål om det er en situasjon som har gjort inntrykk på henne i møte med Fontenehuset forteller hun at det gjør inntrykk å se folk komme til huset, og følge dem gjennom flere år. «Jeg kommer tilbake og ser folk smile på en helt annen måte. Jeg tenker tilbake på situasjonen da de kom, og det er som det er to forskjellige mennesker. Jeg tror det er det som gjør mest inntrykk. Det bærer jeg med meg lenge.»

Vi spør hva som ville være hennes kampsak innen psykisk helse hvis hun ble Helseminister for en dag. Hun sier at det absolutt ville være å fortsette å bygge flere fontenehus. Og få flest mulig av politikere og andre i samfunnet, gjerne noen av disse høyt på strå, til å komme hit og oppleve en dag. «Ikke bare høre, men oppleve en dag og se folk i arbeid. En hel dag på huset er en god opplæring for folk som er i det offentlige.» Hun fortsetter med at det jo begynner å bli mer kjent, og at de forstår mer. «Men det skal noe til å skjønne, selv om de får høre om det. Skjønne hvordan alle mennesker kommer hit med de forskjelligste vanskeligheter, og se hvordan dette etterhvert fungerer. Det er en berikelse rett og slett.»